De Waalwege i Lana og omegn hører til de vakreste og mest særegne vandrerutene i Sør-Tirol. De følger gamle irrigasjonskanaler som siden middelalderen har ledet vann fra fjellene ned til de tørre dalene. Det som en gang var en bitter nødvendighet, er i dag en glede for vandrere, for de smale stiene langs waalene fører gjennom et av regionens mest imponerende kulturlandskap.
Mellom fruktenger, vinmarker og kastanjelier strekker waalwegene seg som fine linjer gjennom Burggrafenamt. De forteller om en tid da vann ikke var en selvfølge, og om et system som fungerer den dag i dag. De smale stiene langs kanalene ble opprinnelig brukt til vedlikehold. I dag er de et stykke levende kulturhistorie og samtidig en populær rute for turgåere, vandrere og gjester som ønsker å utforske regionen til fots.
Hva waaler er og hvordan de oppsto
Ordet Waal betegner en åpen eller rørtilkoblet irrigasjonskanal. Fra middelalderen av anla innbyggerne i Sør-Tirol enkle, men svært effektive vanningsanlegg for fruktengene og vingårdene sine. Vannet kommer fra høyereliggende områder, ofte direkte fra fjellbekker, og ledes over mange kilometer ned i dalen. Uten disse anleggene ville landbruket på de solrike liene over Etschdalen knapt vært mulig.
Langs kanalene oppsto smale vedlikeholdsstier der bøndene daglig kontrollerte om vannet rant fritt. Det er nettopp disse stiene som i dag utgjør waalwegene. De går gjerne svakt stigende eller parallelt med fjellsiden, er som regel lette å gå og fører gjennom ett av de mest varierte kulturlandskapene i Sør-Tirol.
Tre av de mest kjente waalwegene
Blant de mest kjente waalwegene rundt Lana og Meran er det tre ruter som enhver vandringsentusiast bør kjenne til.
Den Brandiswaalweg mellom Lana og Burgstall er en av de eldste i regionen og går i sin nåværende form tilbake til 1300-tallet. Den er rundt seks kilometer lang, lett å gå og egner seg også for familier. Fra 1960-tallet av går vannet underjordisk i et lukket rørsystem, men selve stien er uforandret. Den som går her, passerer fruktlunder og kastanjelier og kan nyte utsikten over Etschdalen underveis.
Den Algunder Waalweg mellom Töll og Gratsch ovenfor Meran er med sine rundt fem kilometer omtrent like lang, men stedvis noe mer krevende. Den fører gjennom et særlig mediterrant landskap med vinranker, fikentrær og oliventrær, og er spesielt vakker om våren og høsten.
Den Marlinger Waalweg er med sine drøyt tolv kilometer den lengste av de tre og regnes som en av de vakreste vandrerutene i Sør-Tirol overhodet. Den går langs solsiden ovenfor Marling og byr langs hele strekningen på spektakulær utsikt over Meran, Etschdalen og de omkringliggende fjellene. Den som ønsker å gå hele turen, bør sette av tre til fire timer.
Et landskap i forandring
"Utsikten over Etschdalen er særlig karakteristisk for waalwegene våre. Hver rute har sin egen sjarm, noen er lette å gå, andre mer krevende", sier Dietmar Knoll fra Bodenverbesserungskonsortium Auenwegleege Niederlana. Selv om regionen har forandret seg, er én ting blitt stående: den nære forbindelsen mellom landbruk, vann og landskap.
Fra 1960-tallet av går vannet i Brandiswaalweg underjordisk og påvirkes ikke av friluftsliv og rekreasjon. Slik lykkes det å la tradisjon og moderne bruk eksistere side om side. Waalwegene er altså ikke noe museum, men del av et levende system som fremdeles fyller en viktig funksjon.
Et system som lever videre
Waalwegene i Lana og omegn er ikke bare et vitnesbyrd om fortiden, men en del av hverdagen i dag. For vedlikeholdet av Brandiswaalweg er markedskommunen Lana og de ansvarlige instansene ansvarlige. Turistforeningen Lana og omegn følger opp de aktuelle tiltakene. Mens kommunen tar seg av selve stien, sørger de øvrige partnerne for vedlikehold av de tilhørende anleggene.
"Waalen vår går i dag hovedsakelig i et lukket rørsystem. Det gjør at vedlikeholdsbehovet over bakken er lite, og vannet holdes fritt for løv og forurensninger", forklarer Knoll. Selv om waalwegene i dag primært tjener rekreasjon og naturopplevelse, har kanalene aldri mistet sin opprinnelige funksjon. Vannet brukes fortsatt til vanning og frostbeskyttelse, noe som er avgjørende for landbruket i liene rundt Lana.
Hvorfor et besøk er verdt det
Waalwegene er noe særegent fordi de forener ulike aspekter som sjelden finnes samlet andre steder. Det er på én gang en vandring gjennom et kulturlandskapsom har vokst frem over århundrer, en spasertur langs et gammelt vannsystem som fortsatt er i bruk, en opplevelse med stadig skiftende utsikt over Etschdalen og en fordypning i den blandingen av mediterran og alpin natur som gjør Meraner Land så spesiell.
Så lenge fruktengene og vingårdene holdes i hevd, forblir også waal-systemet levende og tett knyttet til menneskers arbeid i regionen. Den som ønsker å bli kjent med Sør-Tirol utenfor de kjente severdighetene, finner i waalwegene en særlig mulighet for det. Praktisk hjelp med reiseplanleggingen gir dessuten den digitale reisefølgesvennen Maia, som turistforeningen har innført for å støtte gjestene.
